Sesongavhengig depresjon

(forkortet SAD, seasonal affective disorder)
er en psykisk lidelse som er kjennetegnet
av sterke og årstidsavhengige svingninger
i sinnsstemningen. Mest vanlig er en
veksel mellom depressive symptomer om
høsten/vinteren («vinterdepresjon»),
og symptomfrihet eller til og med
manisk atferd om våren/sommeren.

         Sesongavhengig depresjon er en depresjon som opptrer regelmessig i en bestemt årstid (vanligvis høsten/vinteren). Like regelmessig forsvinner symptomene fullstendig. Vanlige symptomer i den depressive fasen er

• En melankolsk sinnsstemning,
• Økt søvnbehov,
• Nedsatt sosial, fysisk og/eller seksuell aktivitet,
• Endret (vanligvis økt) appetitt med endret spiseatferd (søtebehov) og vektøkning,
• Premenstruelle spenninger,
• Konsentrasjonsvansker

        eller ofte en kombinasjon av disse.

        Ved vinterdepresjon begynner de første kliniske symptomene rundt september eller oktober. Sykdomsbildet er som regel sterkest i januar, mens symptomene gradvis forsvinner igjen i løpet av våren. Sommeren er vanligvis symptomfri. Hos enkelte pasienter opptrer hypomanisk eller, enda sjeldnere, manisk atferd på sommeren.

        Diagnosen ble beskrevet så sent som i 1984 av Norman Rosenthal og kolleger. En av grunnene til at sykdommen lenge forble uoppdaget, er at større eller mindre sesonale stemningssvingninger er vanlige også hos friske personer. Det er først når denne svingningen utvikler seg til en lidelse, at man snakker om SAD. SAD kan altså ses på som en ekstrem form av en naturlig forekommende variasjon.

Forekomst og årsaker

         Rundt 5 % av den voksne befolkningen lider av SAD. Flere kvinner enn menn blir rammet av sykdommen. Lidelsen er ikke knyttet til nordlige strøk, men forekommer også så nær ekvator som f.eks. 30°N og 20°S.

        Prevalensen (forekomsten) varierer mellom ulike land. Variasjonen ser ikke ut til å skyldes genetiske forskjeller mellom folkeslag, men geografisk bredde. Sammenhengen med geografisk bredde skyldes variasjonen av klimatiske forhold mellom breddegrader. Grovt sagt øker prevalensen av SAD jo mørkere vinteren er. Her er det altså ikke bare geografisk bredde som spiller inn, men også skydekke, nedbørsmengden, temperaturen (fordi den sistnevnte avgjør om nedbøren faller som mørk regn eller som lys snø) m.m. For Norges vedkommende betyr dette at prevalensen øker mot nord.

       I hvert fall én av grunnene til at mørke vintre forårsaker SAD, ser ut til å ligge i menneskets indre klokke, dvs. i de hormonelle prosessene som styrer døgnrytmen.
Hos personer med SAD får kroppen ikke «justert» klokka i den mørke årstiden, slik at det oppstår en faseforskyvning.

        At også barn kan rammes av depresjon og SAD har lenge blitt ignorert. Først i de senere år har psykiatrien blitt oppmerksom på problemet.

Symptomene hos barn kan være forskjellige fra voksnes. For eksempel er det vanlig at barn blir triste heller enn melankolske og irritable heller enn depressive. Men det forekommer også utpreget depressive symptomer frem til apati. Appetitten er sjeldnere påvirket enn hos voksne. Derimot forekommer ofte fysiske symptomer som mage- eller hodepine.

        I mange tilfeller kan SAD også være kjennetegnet av ellers uforklarlige prestasjonssvingninger i skolen. Hvis det viser seg at disse svingningene følger en sesonal rytme, bør man være på vakt om det fins flere symptomer på SAD.

       Hyppigheten har blitt estimert til 2–6 % i aldersgruppen 6 til 19 år. Det ser ut til å være uvanlig at den forekommer tidligere, men det fins tydelige eksempler helt ned til toårsalderen. Kjønnsfordelingen er til forskjell fra voksne forholdsvis jevn blant barn. Dette betyr sannsynligvis ikke at gutter har større sjanser på å bli friske før de når voksen alder, men at flere kvinner enn menn ser ut til å få sykdommen rundt eller etter puberteten.

        Når sykdommen først har blitt diagnostisert, kan den enkelt behandles med Bioptron lysterapi.  Vanligvis inntrer lindring av symptomene allerede etter få dager.